Caffe Greco og Malteserordenen

Det mange forbinder med Via del Condotti er kafeen i nummer 86. På 1800-tallet ble  Caffe Greco  en samlingsplass for mange tilreisende forfattere og kunstnere, særlig fra Skandinavia og Tyskland. Mange av dem bodde nettopp i området her rundt Spansketrappen.

Blant nordmenn som hadde tilhold her kan vi ramse opp Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Camilla Collett, Arne Garborg, Herman Wildenvey og Jonas Lie. Og hos noen av dem har romabesøket resultert i bøker som knytter seg til byen. De mest kjente er Sigrid Undsets "Jenny" og Hans E. Kincks novellesamling "Trækfugle og andre". Det sies også at norske forfattere aldri var så nasjonalromantiske som når de var i Italia.

Andre kjente navn som knytter seg til stedet er H. C. Andersen, Mark Twain og Franz Liszt. Det sies at Goethe hadde sin egen grublekrok og at dansken Bertel Thorvaldsen, en av verdens mest anerkjente skulptører, feiret sin "romerske fødselsdag" her hver 8.mars.

Selve kafeen ble fredet i 1953, og besøker du stedet i dag, vil du finne en kafe med sjel. Noe av det første du legger merke til er at du blir betjent av kelnere i kjole og hvitt. Lengst inne finner du sofaen fra H.C.Andersens romerske hjem, og hans egen tegning av leiligheten henger i glass og ramme på veggen. Et bilde med et brev fra Bjørnstjerne Bjørnson finnes også. Stedet er absolutt verd et besøk selv om du her må betale litt mer enn vanlig for kaffen.

Bytter vi om sifrene i Grecos gatenummer  i Via del Condotti, får vi adressen til Palazzo di Malta. 
Her ligger Malteserordenens hovedkontor - en orden med en lang og kronglete historie.

Malteserordenen eller Johannitterordenen som den egentlig ble kalt, ble grunnlagt i Jerusalem i 1113. De opprettet blant annet et hospital for pilegrimer og sårede fra korstogene. Merket de hadde på banner og skjold er det samme som vi i dag kaller malteserkorset. Da de kristne kongerikene i Midt-Østen brøt sammen, slo de seg ned på Rhodos og grunnla en egen stat. Mange sydenfarere har vært på denne øya og sett restene etter ridderborgene.

I 1523 ble de fordrevet av osmanerne, men sultanen tilbøy dem fritt leide. Etter sju hjemløse år fikk de i 1530 Malta i gave  fra den tysk-romerske keiseren Karl 5. Her opprettet de en selvstendig stat under riddernes styre. I 1798 okkuperte Napoleon øya da han var på vei til Egypt. Etter at britene overtok staten noen år senere, ble ordenen henvist til sine eiendommer i Roma.

Malteserordenen kaller seg fremdeles "en suveren militær orden", men dens praktiske funksjon er humanitært arbeid over hele kloden. Det gjelder særlig drift av  sykehus og klinikker, samt ambulansekjøring. Alt i nært samarbeid med den katolske kirke. Malteserordenen har i dag ca. 13500 medlemmer i varierende riddergrad. Bare omkring 40 personer har sverget den fulle eden og kan regne seg som fullverdige ridderbrødre. Palazzo di Malta var inntil 1950 regnet som verdens minste stat, bare en fjerdedel av Vatikanstaten. Fortsatt har ordenen diplomatiske forbindelser med en rekke stater, og de har observasjonsstatus i FN. Malteserordenens biler  har ambassadestatus med nasjonalbetegnelsen SMOM (Sovrano Militare Ordine di Malta). Malteserordenens øverste leder, Stormesteren, regnes fortsatt som statsoverhode.

Om du passerer Via del Condotti 68 må du gjerne gjøre et forsøk på å få et glimt innenfor porten.