Historisk oversikt

EN KORT OVERSIKT OVER ROMAS HISTORIE


Ifølge legenden om Romulus og  Remus dateres Romas grunnleggelse til 753 f.Kr. Arkeologene har imidlertid funnet rester av bosetting på Palatinerhøyden som er eldre enn dette. Det vi vet er at området ble styrt av etruskiske konger fram til 509 f. Kr. Da gjorde folket opprør og styrtet kong Tarquinus Superbus. Allerede under den første kongen, Romulus, ble det opprettet et råd, comitia curiara, som ble forløperen til det romerske senatet.

Med kongens fall innledes republikkens tid. Fra nå av ble to konsuler valgt av senatet for ett år om gangen. Representantene i senatet kom riktignok fra det øverste laget i samfunnet (patrisierne), men den romerske republikk var likevel enestående. Allerede 500 år f.Kr. styres Roma av en forsamling som diskuterer og vedtar lover/ saker ved avstemning. Etter 150 år ble det i tillegg opprettet en folkeforsamling hvor vanlige borgere fikk innflytelse. Folketribunen ble valgt til å lede forsamlingen og fikk etter hvert makt til å legge ned veto mot avgjørelser i senatet.

Oversikt over Forum Romanum med senatsbygningen, curien, litt til venstre for midten. Senatet hadde tilhold på denne plassen helt fra kongedømmets tid, men det har stått forskjellige bygninger der. Denne er fra keiser Diokletians tid (285-305)



I 493 f.Kr. gikk Roma inn i et forbund med flere latintalende bystater. Roma tok etter hvert ledelsen og ekspanderte slik at de i 270 f.Kr. hadde kontroll over hele Apenninerhalvøya. Fønikiske kolonister dominerte handelen i Middelhavet, og hadde sitt hovedsete i Kartago på afrikakysten. Mot disse, som ble kalt punere, kjempet romerne i alt tre langvarige kriger. Mye kjent er Hannibals felttog fra Cartagena (Nykartago) i Spania og over alpene med sine 38 elefanter. Han satte skrekk i Romas innbyggere da han herjet halvøya i flere år. I 202 f.Kr. måtte kartagerne gi tapt og betale stor krigserstatning. Fra da av var romerne herrer over "Mare Nostrum", vårt hav. Det er fra tiårene etter dette vi har de kjente ordene fra senatoren Cato. Hver gang han talte i senatet, avsluttet han med følgende setning: "For øvrig er jeg av den oppfatning at Kartago må ødelegges". Etter den tredje og siste puniske krig, ble Kartago lagt i grus i 146 f.Kr. Samtidig hadde Romerriket ekspandert østover. Hellas største by, Korint, ble ødelagt det samme året.


Republikkens politiske institusjoner fungerte greit på 200 og 100 tallet. Men ulike kriser førte tidvis til skrekkvelder under Marius og Sulla. I løpet av noen hundre år forvandlet Roma seg fra å være et bysamfunn til en stat. De politiske institusjonene som var beregnet for styring av en by, var ikke egnet til å styre et stort rike. I det siste århundret f.Kr. kom det flere som bidro til å undergrave republikken. Av disse gikk Cæsar seirende ut og utropte seg selv til diktator på livstid. Tilhengerne av det gamle styret trodde de reddet republikken ved å ta livet av Cæsar, men de skjønte ikke at det var for sent. Det hele endte med at keiserdømmet ble innført av Augustus etter nesten 500 år med republikk.

Statue av Cæsar i museet i EUR.

 Innad i riket skapte Augustus den romerske fred, Pax Romana, som førte til at riket blomstret. Deretter fulgte rekken av mer eller mindre gode keisere. At riket holdt seg samlet i mange år på tross av en del udugelige keisere, skyldtes etter manges mening Augustus` velstyre og  gode organisering. Utbredelsen av Romerriket var på sitt største under Trajan (98-117) og Hadrian (117-138).


Etter at Konstantin den store innførte kristendommen som rikets religion, flyttet han i 330 hovedstaden til Bysants (Konstantinopel). I 395 ble riket delt med hver sin hovedstad. Mens det Øst-romerske riket blomstret, ble det Vest-romerske stadig utsatt for angrep fra "barbarer" og gikk under i 476. Det Øst-romerske holdt stand helt til 1453 da det ble erobret av osmanerne (tyrkerne).

Rester av en kjempestatue av keiser Konstantin den store. Den står i forgården til museet på Capitol.

Ulike grupper og herrer hadde makten på 500- og 600-tallet, men på 700-tallet oppstår det som senere ble kalt pavestaten eller kirkestaten. Paven opptrådte som statsleder og størrelsen på riket varierte gjennom århundrene.

I 1861 ble Italia uten Roma samlet til ett rike. I 1871 inntok Garibaldis tropper også Roma, men pave Pius 9. gikk i dekning i Hadrians mausoleum -også kalt Engleborgen. Der holdt de etterfølgende paver stand helt til Mussolini gjorde avtale med Pius 11. om opprettelsen av Vatikanstaten som egen stat i 1929.



Hadrians mausoleum eller Engleborgen

Vatikanstaten med Petersplassen



Etter Italias samling i 1861 ble Viktor Emanuel 2. konge med Milano som hovedstad. Etter frigjøringen av Roma ti år senere ble hovedsetet igjen flyttet dit. I 1922 gjorde Mussolini statskupp. Han ble etter hvert diktator og gjorde felles sak med Hitler under 2.verdenskrig. Etter frigjøringen i 1945 ble Italia etter 2000 år igjen republikk.

Nasjonalmonumentet over Italias samling.