TO OBELISKER - også kalt Kleopatras nåler.

Obeliskene forbinder vi med Egypt. Og ifølge antikkens forfattere ble de laget for sikre forbindelsen mellom farao og solguden. Ofte ble de plassert, gjerne parvis, foran tempelinngangene. For de romerske keiserne ble de et maktsymbol for å vise sitt verdensherredømme.

Ifølge forfatteren Jan E. Hansen ble over 50 obelisker i sin tid fraktet fra Egypt til Roma. Hvor mange som ligger på Middelhavets bunn, kan vi bare gjette oss til. I dag finner vi i alt 13 obelisker i Roma (14 om vi tar med steinpillaren til Mussolini utenfor Stadio Olimpico). Ifølge ovennevnte forfatter er tre av obeliskene "falske" - dvs romerske produkter fra antikken. Men det er det riktignok uenighet om. Men nok om det. Selv må jeg innrømme at jeg har en forkjærlighet for disse steinpillarene. Men det hadde sannelig flere av pavene også. I middelalderen ble mange av obeliskene ødelagt og forsvant. Da de ble gjenfunnet var det ulike paver som fikk dem plassert der de står i dag. Men nå med kors på toppen og gjerne med pavens innskrift. Obeliskens symbol for makt var slett ikke bare forbeholdt de gamle keiserne.

De andre obeliskene i Roma skal jeg komme tilbake til ved en senere anledning. Nå setter jeg fokus på to av dem - nemlig to av de minste.

Fra Piazza della Minerva. Vi ser baksiden av Pantheon i bakgrunnen.

Begge obeliskene vi nå snakker om ble funnet nær kirken Santa Maria Sopra Minerva. Den ene i 1574 og den andre i 1665. Begge har de stått foran soltempler i Egypt. Kontakten med Egypt, bl.a. gjennom handel og kornleveringer, førte til at mange egyptere slo seg ned i Roma. I antikken hadde Roma en stor gruppe egyptere hvor de fleste hadde tilhold i dette området. De hadde også sitt eget Isis-tempel hvor man mener at disse obeliskene prydet inngangen.

Da disse obeliskene ble plassert på sine nåværende steder, var det ingen som var i stand til å tyde hieroglyfene som de var inngravert med. Denne kunnskapen forsvant antakelig da romerriket gikk til grunne. Først etter at Napoleons soldater fant Rosettasteinen i byen Rossetta i Egypt i 1798, og Champollion klarte å løse koden tidlig på 1800-tallet, klarte man å finne ut følgende: Den ene steinen var viet faraoene Ramses 2. og Merempta som levde 1200 f.Kr. Den andre hyllet farao Apries  fra 500 f.Kr.

Fra Piazza del Rotunda foran Pantheon.

Den ene står nå i ei fontene på Piazza del Rotunda foran Pantheon og den andre noen hundre meter unna på piazzaen foran kirken Santa Maria Sopra Minerva. Det spesielle ved den siste er at den er plassert på en steinelefant. Det var selveste Bernini som i 1667 fikk denne ideen.

Forestill deg at du slapper av på en bar på Piazza del Rotunda ei sen kveldsstund. Mørket har senket seg, dørene i Pantheon er lukket og turiststrømmen har stilnet av. I flomlyset beundrer du fontenen med obelisken som ble viet til den kanskje mektigste av faraoene for 3200 år siden. Den danske forfatteren og romaeksperten Arne Falk Rønne antyder at det er stor sannsynlighet for at både Aron og Moses har beskuet den samme obelisken da den stod utenfor solens tempel i Heliopolis ved Kairo. Dette setter historien i perspektiv. Vi er i den evige stad, folkens!