Fontana de Trevi

Nå har jeg endelig lagt ut ei kort oversikt over Romas historie. Den ligger under ei fane på bloggbildet og under Meny på mobilutgaven. Men i dette innlegget vil jeg vise noen glimt fra folkelivet omkring den mest kjente fontenen i Roma. Trevifontenen er som en magnet på turistene og spesielt i flomlyset om kvelden viser den seg i all sin prakt.

 Romas fontener er blitt et begrep. Mange har skrevet bøker om dem, og Nrk har hatt sine billedbrev om dem. Min eldste datter drev endatil gjøn med sin far om at han var en av de ti i landet som blinket seg ut et slikt tv-program.


Romerne førte enorme mengder rent vann inn i byen, noe til private palasser og andre til kjempestore badeanlegg. Den første akvedukten ble bygd på 300-tallet f.Kr., og i keisertida flommet en million m3 vann daglig gjennom i alt 11 akvedukter. Vannet i Trevifontenen kom fra akvedukten Aqua Virgo (jomfruvannet) og var nr.6 i rekken. Navnet fikk den etter at ei jomfru utpekte vannets kilde for romerske soldater to mil fra Roma. Marcus Agrippa, Augustus sin hærfører og svigersønn, fikk den bygd i 19 f.Kr. Inne i byen ble vannet ført i blyrør som ikke tålte trykket dersom vannet ble stoppet. Derfor rant vannet døgnet rundt og endte opp i Tiberen. Etter hvert utnyttet man dette til å lage flotte fontener rundt i byen.


Særlig om kveldene kan stemningen bli magisk.

I romersk sammenheng må vi kunne si at Trevifontenen er av nyere dato. Den ble ferdig i 1762 og pryder en hel sidevegg i Palazzo Poli og er 40 bred og 21 m høy. Rundt i verden er storslåtte fontener gjerne plassert på åpne plasser, men her åpenbarer fontenen seg i et trangt byrom.


Temaet er hentet fra gresk-romersk mytologi med havguden Neptun (gr. Posseidon) i sentrum. Han sitter i et stort skjell som trekkes av to havhester som igjen styres av to tritoner (mannsfigurer med fiskehale). Disse blåser sine fanfarer og får havet til å bruse eller stilne. Og ut av dette fosser vannet i store mengder utover klippene.

Fontenen er gjort kjent gjennom flere filmer. Mest kjent er kanskje "Three coins in a Fontain" og "Dolce Vita". På 1800-tallet oppstod en tradisjon med å kaste mynter i vannet. Det skal visstnok styrke ønsket om å få se Roma igjen. Myntene blir regelmessig samlet opp og gitt til veldedige formål.



PS.
I det ene hjørnet av den trange plassen leder ei trapp opp til kirken SS. Vicenzo e Anastasio. Inne i kirken oppbevares innvollene fra i alt 21 paver fra 1590 til 1903. De bodde i Quirinalpalasset  bak kirken og ligger begravet i Peterskirken. Innvollene derimot oppbevares i ei krukke i denne kirken, riktignok ute av syne for turistene. Dette minner meg om de egyptiske faraoene. I mumifiseringsprosessen ble innvollene fjernet og lagt i egne krukker, slik  man bl.a. fant det i Tut Ank Amons grav.