Verdens første kjøpesenter. Trajans marked og æressøyle.

Høyderyggen mellom to av Romas sju høyder, Kapitol og Quirinale, ble omkring år 100 fjernet av flere tusen slaver. De jobbet i flere år for å gi plass til det som skulle bli Romas største og fineste keisertorg: Trajans forum. Dette er det bare ruiner igjen av. Men i skråningen som oppstod fikk Trajan (98-117) reist et "supermarked" i flere etasjer.  Romerriket var under ham på sitt største i utstrekning, og sto for en enorm handel med alle mulige varer. Omtrent 170 rom er samlet i det vi kan kalle et varehus. Her var det også kontorer bl.a. for utdeling av korn til Romas innbyggere.

Det spesielle med dette bygget er at fasaden svinger inn og ikke ut. Her er store haller med små boder, trappeoppganger, bueganger og et indre gatenett. I motsetning til mye annet var Trajans marked ikke kledd i marmor. Det ytre var dekket av den vanlige romerske mursteinen.


Hele komplekset ble i middelalderen innebygd av boliger og glemt. På 1930-tallet anla Mussolini ei paradegate rett over flere av keisertorgene (Via dei Fori Imperiale). Da ble også boligene revet slik at Trajans marked igjen kom til syne.

I dag er "Mercato Trajano" et museum med inngang fra nordsiden. Museet viser først og fremst størrelsen på anlegget, og er nok for spesielt interesserte. For de fleste holder det med synet utenfra, selvsagt med kjennskap til bakgrunnen. I følge Jan E. Hansen kom ikke det neste kjøpesenteret i Roma før på 1990-tallet.


TRAJANERSØYLEN.
Mange keisere ble etter store slag og erobringer æret av senatet og "det romerske folk" (SPQR) med triumfbuer. Men to keisere, Trajan og Marcus Aurelius, ble æret med to  kjempesøyler. Marcus Aurelius sin søyle står på Piazza Colonna ved handlegata Via del Corso. Men trajanersøylen ble oppført på Trajans Forum og står der nesten like hel etter 1904 år.

 Jeg har latt meg imponere av de gamle egypternes kompetanse på steinarbeid. Men sannelig var ikke romerne langt bak. Kanskje har de hentet kompetanse fra Egypt? eller Hellas? I alle fall er jeg imponert over denne søylen som ble oppført til ære for Trajan  i år 113.


Hør bare her: Selve søylen består av 19 sylinderblokker i marmor, er ca.30 m høy og har en diameter på 4 m. Innvendig har den en vindeltrapp med 203 trappetrinn. Utvendig  er den dekket av et sammenhengende relieff. Denne dekorasjonen er uten sidestykke. Frisen er ca.200m lang og folder seg i en spiral fra bunn til topp. Den viser 155 scener og har ca.2500 figurer. Keiseren selv er avbildet 60 ganger. Hele frisen har man tatt avstøpninger av, og disse kan en studere på nært hold i et kjempemuseum i forstaden Eur. (Blå linje på metroen mot Laurentina).

Søylen er en hyllest til Trajan etter hans erobring av dacerne (tidligere Romania). Scenene viser romerske soldater i kamp, men også ingeniørarbeid som bygging av bruer, befestninger mm. Trajan fremstilles som den store imperiebyggeren. Selv var han født i Sevilla i Spania og var den første ikke-Italienske keiseren. På toppen av søylen ble det plassert en stor bronsestatue av ham. Denne ble imidlertid skiftet ut av pave Sixtus 5. i 1587 med en statue av Peter.

Søylen er også et gravmonument. Da Trajan døde i 117 ble urnen plassert sammen med asken etter kona  i sokkelen. Søylen står på et stort fundament med inngangsdør. Med sokkel og statuen på toppen er søylen nesten 40m høy!

Døra og vindeltrappa er selvsagt stengt i dag. Men den danske forfatteren Arne Falk Rønne skriver at flere nordiske romafarere på 1800-tallet nevner en skopusser på Piazza Colonna som hadde nøkkelen til døra i fundamentet. Han forteller også om en romersk journalist som i 1926 besteg søylen. Han fortalte om smale, smuldrende trappetrinn, oversådd med duemøkk og døde fugler, om stanken og det sparsomme lyset fra gluggene i søylen.



Fontana de Trevi

Nå har jeg endelig lagt ut ei kort oversikt over Romas historie. Den ligger under ei fane på bloggbildet og under Meny på mobilutgaven. Men i dette innlegget vil jeg vise noen glimt fra folkelivet omkring den mest kjente fontenen i Roma. Trevifontenen er som en magnet på turistene og spesielt i flomlyset om kvelden viser den seg i all sin prakt.

 Romas fontener er blitt et begrep. Mange har skrevet bøker om dem, og Nrk har hatt sine billedbrev om dem. Min eldste datter drev endatil gjøn med sin far om at han var en av de ti i landet som blinket seg ut et slikt tv-program.


Romerne førte enorme mengder rent vann inn i byen, noe til private palasser og andre til kjempestore badeanlegg. Den første akvedukten ble bygd på 300-tallet f.Kr., og i keisertida flommet en million m3 vann daglig gjennom i alt 11 akvedukter. Vannet i Trevifontenen kom fra akvedukten Aqua Virgo (jomfruvannet) og var nr.6 i rekken. Navnet fikk den etter at ei jomfru utpekte vannets kilde for romerske soldater to mil fra Roma. Marcus Agrippa, Augustus sin hærfører og svigersønn, fikk den bygd i 19 f.Kr. Inne i byen ble vannet ført i blyrør som ikke tålte trykket dersom vannet ble stoppet. Derfor rant vannet døgnet rundt og endte opp i Tiberen. Etter hvert utnyttet man dette til å lage flotte fontener rundt i byen.


Særlig om kveldene kan stemningen bli magisk.

I romersk sammenheng må vi kunne si at Trevifontenen er av nyere dato. Den ble ferdig i 1762 og pryder en hel sidevegg i Palazzo Poli og er 40 bred og 21 m høy. Rundt i verden er storslåtte fontener gjerne plassert på åpne plasser, men her åpenbarer fontenen seg i et trangt byrom.


Temaet er hentet fra gresk-romersk mytologi med havguden Neptun (gr. Posseidon) i sentrum. Han sitter i et stort skjell som trekkes av to havhester som igjen styres av to tritoner (mannsfigurer med fiskehale). Disse blåser sine fanfarer og får havet til å bruse eller stilne. Og ut av dette fosser vannet i store mengder utover klippene.

Fontenen er gjort kjent gjennom flere filmer. Mest kjent er kanskje "Three coins in a Fontain" og "Dolce Vita". På 1800-tallet oppstod en tradisjon med å kaste mynter i vannet. Det skal visstnok styrke ønsket om å få se Roma igjen. Myntene blir regelmessig samlet opp og gitt til veldedige formål.



PS.
I det ene hjørnet av den trange plassen leder ei trapp opp til kirken SS. Vicenzo e Anastasio. Inne i kirken oppbevares innvollene fra i alt 21 paver fra 1590 til 1903. De bodde i Quirinalpalasset  bak kirken og ligger begravet i Peterskirken. Innvollene derimot oppbevares i ei krukke i denne kirken, riktignok ute av syne for turistene. Dette minner meg om de egyptiske faraoene. I mumifiseringsprosessen ble innvollene fjernet og lagt i egne krukker, slik  man bl.a. fant det i Tut Ank Amons grav.