Spansketrappa har blitt en av de mest kjente motivene fra Roma, og er en av byens livlige stuer. Kanskje er den verdens mest kjente trapp. Selv om jeg synes plassen har fått vel mye oppmerksomhet, er det en kjensgjerning at den tiltrekker seg turister. Det er blitt slik at man ikke kan forlate byen uten å ha klatret eller sittet i denne trappa.
Joda, trappa er et fint skue med kirka "Trinita dei Monti" i bakgrunnen, og ikke minst er det flott utsikt over byen fra toppen. Hver vår pyntes den med blomsteroppsatser og før jul monteres det ei julekrybbe på mellomsatsen. På plassen foran kirka ser vi en av Romas mange obelisker, de fleste hentet fra Egypt. Noen mener denne er "fake" i den forstand at hieroglyfene er hugget i Italia eller at den i hele tatt ikke kommer fra Egypt.
Plassen foran trappa kalles Piazza di Spagna. Bakgrunnen er at Palazzo di Spagna med den spanske ambassaden ble bygget like ved på 1600-tallet. Trappeanlegget har derfor på folkemunne feilaktig fått navnet Spansketrappa. Det offisielle navnet er Scalinata della Trinita dei Monti (Trappa til kirka treenigheten på Monte Pincio). Denne franske kirka ble bygget omkring 1500, og i 200 år måtte man klyve den bratte bakken langs en sti. Franskmennene fikk i 1660 selveste Bernini til å tegne et utkast til ei trapp, men de satte som betingelse at det på toppen skulle stå en rytterstatue av franskekongen Ludvig 14. Pave Alexander 7. godtok ikke dette, og forslaget ble lagt til side. I 1720 ble planene tatt fram igjen. Etter noen endringer ble pave Innocens 13. og Ludvig 15. enige. Trappa ble bekostet av de franske, og etter tre års bygging stod den ferdig med sine 138 trinn i 1726. Mer korrekt burde navnet derfor vært Fransketrappa.
Plassen foran trappa er prydet av ei flott fontene formet som en nedsenket båt (Fontana di Barcaccia). Denne er designet av Pietro Bernini, faren til sin mer berømte sønn.
Det er også naturlig å nevne at området omkring Spansketrappa har vært bosted og miljø for tilreisende fra mange nasjoner. Ikke minst er det mange skandinaver som har hatt tilhold her -særlig kunstnere og forfattere. Minner etter disse finner vi blant annet i Cafe Greco, Babingtons Tearoom og i et lite museum etter den britiske poeten John Keats.
