Scala Sancta fører opp til et kapell som var pavens private kapell i det gamle lateranerpalasset. Dette kapellet er stengt for offentligheten, og kalles Sancta Sanctorum på grunn av de mange relikviene som befinner seg her.
Det var på denne trappa Martin Luther i 1511 reiste seg da han var kommet halvveis opp, og gikk ned igjen. Han skal være den første som gjorde det, men i dag ser vi det ofte. Da den danske forfatteren Arne Falk Rønne besøkte plassen i 1975, gikk japanske turister fram og tilbake mellom de bedende. Og det var helt umulig for kirketjenerne å få dem til å forstå at dette var lite passende.
En pussighet er skiltet pilegrimene ser like før de legger seg på nederste trinn. Der advares det mot lommetyver.
Like utenfor Lateranerpalasset, et par steinkast unna Scala Sancta, finner vi Romas største obelisk - en kjempestein i granitt. Når Helenas barnebarn, Konstantin 2., i 357 fikk fraktet denne fra Egypt, så er det ikke noe tvil om at romerne også kunne frakte Scala Sancta fra Jerusalem. Men hva som er sannhet i legenden er ikke godt å si.
Helena besøkte de hellige stedene i Palestina, og ble en stor relikviesamler. I tillegg til Scala Sancta skal hun også ha skaffet Roma flere splinter av Jesu kors. Av disse skal noen finnes i Peterskirken og i den kirken hun selv fikk bygget, nemlig S. Crose in Gerusaleme.
Helena fikk senere helgenstatus i den katolske kirke. Ei lita øy i Atlanterhavet ble oppdaget på hennes minnedag, 18.august, og ble derfor oppkalt etter henne. Øya er først og fremst kjent som plassen der Napoleon døde.
 |
| I en nisje i en av de enorme pilarene som bærer kuppelen i Peterskirken, står en fem meter høy statue av Helena. |
