torsdag 2. november 2017

PANTHEON. Romersk ingeniørkunst på sitt ypperste.

Kanskje hadde keiser Hadrian (117-138) tanker om støtte fra de erobredes guder, da han fikk bygd templet Pantheon. Romerne hadde guder for nært sagt alle livets sider, og egne templer for hver av dem. Men romerne var tolerante og andre folkeslag var velkomne med sine egne. Resultatet ble  at det fantes en del andre guder i denne smeltedigelen av en by.



Da Hadrian overtok styringa etter Trajan i 117 var riket på sitt største. Den nye keiseren var mer opptatt av å konsolidere stillingen enn å utvide riket. Kanskje var tanken å forene alle krefter da han tilegnet det nye templet til alle guder (pan theion på gresk). Men det nye templet var også et uttrykk for keiserens makt. Fra tronstolen i Pantheon gav han trolig audiens for sine undersåtter, proklamerte lover og dømte i tvister. I Pantheon hadde han folket under seg, himmelen med gudene over seg - Hadrian var herskeren.



Når vi står ved fontenen på piazzaen og ser mot Pantheon, beskuer vi, ifølge Pål Bang Hansen, Romas største arkitektoniske under. Det vi ser herfra er en typisk front på et gresk tempel. Inngangspartiet-søylehallen-består av i alt 16 enorme søyler i korintisk stil. Alle er 14 m høye, hver av dem hugget i en stein og fraktet hele veien fra Egypt.


Men det er først når en kommer gjennom søylehallen og passerer de enorme bronsedørene, som skal være originale, at en førstegangsbesøkende blir stående helt betatt. Øynene vender seg først mot det store hullet i taket som er hele 9 m i diameter. Deretter vil synet trolig vende seg mot nisjene langs veggene og til slutt ende opp mot apsis i fronten.


Vi står nå i en 1900 år gammel bygning med verdens største kuppel bygd i ett betongstykke. Kuppelen er plassert på en stor sylinder der veggene nederst har en tykkelse på ca.6 m. I overkant er tykkelsen redusert til 1,5 m. Selve kuppelen er dekorert med fem rekker uthulte kasetter. Disse uthulningene reduserer betongmassen og letter trykket mot veggene. Hullet er også nødvendig for at toppen ikke skal falle ned. Sementen er et av romernes viktigste bidrag til utviklingen av byggekunsten. Betongen som er brukt i nedre delen av sylinderen er blandet med travertinerstykker og tuff, mens det i kuppelen er brukt pimpstein for å lette trykket. Hele kuppelen er støpt i ett stykke betong over en forskaling og uten armering. Og dette har holdt i snart 2000 år!



Vi har allerede slått fast at det var keiser Hadrian som var byggherre for dette arkitektoniske verket. Stemplinger i de smale romerske mursteinene viser at Pantheon ble bygget eller gjenoppbygget mellom 118 og 125. På arken over søyleinngangen leser vi imidlertid følgende:
M AGRIPPA LF COS TERTIUM FECIT
På norsk blir det omtrent slik: Marcus Agrippa, Lucius sønn, lot denne bygningen oppføre  i sitt tredje konsulat.

Marcus Agrippa var keiser Augustus` store feltherre og etterhvert også hans svigersønn. Agrippa oppførte et tempel her omkring år 27 f. Kr. i forbindelse med sitt badeanlegg. Hadrian lot altså fronten med Agrippas navn bli stående.


Bygget er fullt av geometriske figurer. Oculus i taket, og golvet er sirkelformet. Kuppelen er ei halvkule 43,4 m i diameter. Høyden i midten tilsvarer også diameteren slik at kuppelen opp-ned ville berørt golvet. Veggene, som er en del av sylinderen, har innebygde nisjer formet som buer. Golvet, som også skal være originalt, har mønster med kvadrater og sirkler. En del nisjer har trekanter som overbygg.

Utvendig var bygget opprinnelig et syn for øyet. De grå murene var dekket av hvit marmor før det ble fjernet og ført til Bysants av Konstantin 2. på 300-tallet. I tillegg var kuppelen dekket av gull! Takflatene i forhallen var dekket av bronse. Dette metallet ble fjernet av pave Urban 8.for at  Bernini skulle bruke det i den store baldakinen i Peterskirken.

Pantheon er det eneste bygget fra romertida som er noenlunde ubeskadiget. Årsaken ligger nok i at templet ble omgjort til kirke i 609. Pave Bonifatius 4. fikk etter søknad godkjenning av keiser Focas som da hadde tilhold i Konstantinopel. Til minne om dette ble Focas æret med en egen søyle som fortsatt står på Forum Romanum.



I forbindelse med innvielsen ble i alt 28 kjerrer med jordiske rester av martyrer hentet fra katakombene. Disse ble plassert i en veldig porfyrsarkofag - et kjempebadekar fra Agrippas badeanlegg. I stedet for "Til alle guder" ble Pantheon tilegnet "Santa Maria ad Martyres". Pantheon ble stedet for å vise aktelse og ærbødighet for martyrene og kanskje startet den katolske kirkens helgendyrkelse her. En spesiell minnedag for martyrene oppstod og utviklet seg etterhvert til det vi kaller "allehelgensdag". I dag "feires" denne dagen verden rundt omkring 1.november med den skikken vi kjenner med å tenne lys for de døde. Besøker du Roma i pinsa bør du få med deg gudstjenesten  1.pinsdag. Da er det blitt tradisjon å sende hundrevis av roser ned gjennom oculus.


Pantheon er også blitt stedet for noen kongegraver. Den første kongen etter Italias samling i 1861, Vittor Imanuel 2., ligger i 2.nisje til høyre for inngangen. Hans sønn, Umberto 1. med sin dronning Margherita, er  gravlagt lenger bort. Det er denne damen som har gitt navn til en av verdens mest kjente pizzaer. En annen kjent person som er gravlagt her er maleren Rafael. Han døde i Roma bare 37 år gammel i 1520. Sarkofagen hans finner du mot venstre fra inngangen.


Som det ypperste av romersk ingeniørkunst står Pantheon fortsatt godt til tross for nesten 2000 års påkjenning. Både Brunelleschi, som skapte kuppelen i domkirken i Firenze og Michelangelo kuppelen i Peterskirken, studerte byggeteknikken i romernes Pantheon nøye. Men disse største av de store arkitekter og kunstnere levde 12- og 1400 år etter at Pantheon ble til!