TO OBELISKER - også kalt Kleopatras nåler.

Obeliskene forbinder vi med Egypt. Og ifølge antikkens forfattere ble de laget for sikre forbindelsen mellom farao og solguden. Ofte ble de plassert, gjerne parvis, foran tempelinngangene. For de romerske keiserne ble de et maktsymbol for å vise sitt verdensherredømme.

Ifølge forfatteren Jan E. Hansen ble over 50 obelisker i sin tid fraktet fra Egypt til Roma. Hvor mange som ligger på Middelhavets bunn, kan vi bare gjette oss til. I dag finner vi i alt 13 obelisker i Roma (14 om vi tar med steinpillaren til Mussolini utenfor Stadio Olimpico). Ifølge ovennevnte forfatter er tre av obeliskene "falske" - dvs romerske produkter fra antikken. Men det er det riktignok uenighet om. Men nok om det. Selv må jeg innrømme at jeg har en forkjærlighet for disse steinpillarene. Men det hadde sannelig flere av pavene også. I middelalderen ble mange av obeliskene ødelagt og forsvant. Da de ble gjenfunnet var det ulike paver som fikk dem plassert der de står i dag. Men nå med kors på toppen og gjerne med pavens innskrift. Obeliskens symbol for makt var slett ikke bare forbeholdt de gamle keiserne.

De andre obeliskene i Roma skal jeg komme tilbake til ved en senere anledning. Nå setter jeg fokus på to av dem - nemlig to av de minste.

Fra Piazza della Minerva. Vi ser baksiden av Pantheon i bakgrunnen.

Begge obeliskene vi nå snakker om ble funnet nær kirken Santa Maria Sopra Minerva. Den ene i 1574 og den andre i 1665. Begge har de stått foran soltempler i Egypt. Kontakten med Egypt, bl.a. gjennom handel og kornleveringer, førte til at mange egyptere slo seg ned i Roma. I antikken hadde Roma en stor gruppe egyptere hvor de fleste hadde tilhold i dette området. De hadde også sitt eget Isis-tempel hvor man mener at disse obeliskene prydet inngangen.

Da disse obeliskene ble plassert på sine nåværende steder, var det ingen som var i stand til å tyde hieroglyfene som de var inngravert med. Denne kunnskapen forsvant antakelig da romerriket gikk til grunne. Først etter at Napoleons soldater fant Rosettasteinen i byen Rossetta i Egypt i 1798, og Champollion klarte å løse koden tidlig på 1800-tallet, klarte man å finne ut følgende: Den ene steinen var viet faraoene Ramses 2. og Merempta som levde 1200 f.Kr. Den andre hyllet farao Apries  fra 500 f.Kr.

Fra Piazza del Rotunda foran Pantheon.

Den ene står nå i ei fontene på Piazza del Rotunda foran Pantheon og den andre noen hundre meter unna på piazzaen foran kirken Santa Maria Sopra Minerva. Det spesielle ved den siste er at den er plassert på en steinelefant. Det var selveste Bernini som i 1667 fikk denne ideen.

Forestill deg at du slapper av på en bar på Piazza del Rotunda ei sen kveldsstund. Mørket har senket seg, dørene i Pantheon er lukket og turiststrømmen har stilnet av. I flomlyset beundrer du fontenen med obelisken som ble viet til den kanskje mektigste av faraoene for 3200 år siden. Den danske forfatteren og romaeksperten Arne Falk Rønne antyder at det er stor sannsynlighet for at både Aron og Moses har beskuet den samme obelisken da den stod utenfor solens tempel i Heliopolis ved Kairo. Dette setter historien i perspektiv. Vi er i den evige stad, folkens!

Spredte glimt fra det romerske miljø

Denne plassen, Piazza Rotunda, er yndlingsplassen min i Roma. Utsikten er riktignok bedre fra restaurantene under parasollene. Fra denne piazzaen går det ut i alt åtte smug/ smågater hvor de fleste er fylt med isbarer, småbutikker og restauranter. Livet i dette området kan beskrives med ett ord: atmosfære!

Noen plasser virker som en magnet på turistene. Fra Trevifontenen.

Har du lyst på litt større suvenirer, så er dette en mulighet. Keramikkverkstedet ligger i ei sidegate til Via Nazionale på Quirinale.

... og utvalget er stort. Men pakk det godt inn når du reiser hjem!

Jeg anbefaler å ikke ta med bilen til Roma. Som du ser er noen i overkant kreative med å finne parkeringsplass. Det kan straffe seg!

Noen har nok svart belte i lukeparkering!

Hvordan i all verden får man opp døra? Kanskje sjåføren kryper inn bak!



Drømmen om Route 66. Er jeg kommet i 60 års krisa? (eller var dette 40 års?)

Å vandre rundt i sentrum etter mørkets frembrudd er noe av Romas sjarm.

Gatekunstnere boltrer seg 

Levende statuer av alle slag kjemper om turistenes oppmerksomhet.



Det samme gjør gatemusikantene. Og dem er det en del av.



På nasjonaldagen, 2.juni, flagges det stort.

Marcus Aurelius - søyle og rytter

Marcus Aurelius var romersk keiser fra 161 til 180, og blir regnet blant de keisere som kalles "de gode". Han huskes nok best som filosofkeiseren, og gav endog ut ei bok med tittelen "Tanker til meg selv". Denne utgjorde visstnok et viktig bidrag til stoisk filosofi.


Marcus Aurelius tilbrakte mye av sin regjeringstid i felten. Det var germanerstammer nord for Donau som særlig presset på, og som romerne til stadighet måtte forsvare seg mot. Det er til minne om seire mot disse folkegruppene at romerne i år 193 reiste ei kjempesøyle til ære for sin keiser. Søylen har gitt navn til plassen den står på, Piazza Colonna, og den finner vi omtrent midt ved Romas hovedgate, Via del Corso.

Søylen er en imitasjon av trajanersøylen (se innlegg oktober 2016) som ble reist 80 år tidligere. Den består av i alt 28 marmorsylindere som utvendig er uthogd i 20 spiraler med relieff som snor seg oppover. Relieffene viser kampene ved Donau under Marcus Aurelius. Selve søylen er ca. 30 m høy, og i tillegg kommer sokkelen og statuen på toppen, til sammen over 40 m. Diameteren er 3,7 m , og innvendig snor en vindeltrapp seg til toppen. I følge Arne Falk Rønne var det en munkeorden som "eide" søylen i middelalderen, og skaffet seg inntekter fra pilegrimer som fikk bestige den innvendige trappa til toppen.


Romerne brente sine døde, og i likhet med Trajan ble Marcus Aurelus` aske lagt i et forseglet gullskrin og plassert i sokkelen. I 1589 fikk pave Sixtus 5. søylen restaurert. Samtidig ble statuen av Marcus Aurelius fjernet, så i dag er det Paulus som råder på toppen av den enorme søylen.

Rytterstatuen av Marcus Aurelius har kanskje vært mer tydelig i bybildet enn søylen. Grunnen er nok at den er plassert på Kapitol, som har vært den sentrale høyden i Roma i 2500 år.


Når vi har besteget hovedtrappa opp til Kapitol, blir vi møtt av en stor rytterstatue midt på den åpne plassen. Det er Marcus Aurelius som løfter handa mot oss som om han vil tale.

I 1538 fikk Michelangelo i oppdrag av pave Paul 3. å ruste opp den nedslitte rådhusplassen på Kapitol. Han valgte blant annet å flytte den eneste bevarte rytterstatuen fra antikken hit. Den hadde i mange hundre år stått utenfor Lateranerkirken (San Giovanni in Laterano). Man mener at det i antikken var en mengde rytterstatuer i Roma. De som var i marmor ble knust, og de i bronse ble støpt om til andre ting. Man mener denne ble spart fordi man trodde den var av den første kristne keiser - nemlig Konstantin den store.


I 1981 ble rytterstatuen fjernet, restaurert og plassert innendørs i Kapitolmuseet. Det sies at mange tusen romere møtte opp for å se sin gamle keiser bli fraktet bort. Den som står på plassen i dag er altså en kopi.

EN BIT AV DET NORSKE I ROMA.

Via del Corso er Romas "Karl Johan", og regnes som handlegate nr.1. Den strekker seg fra nasjonalmonumentet i enden av Kapitol og nordover til Piazza del Popolo. Omtrent der veien fra Spansketrappen (Via Condotti) ender i Via del Corso, ligger kirken San Carlo al Corso (også kalt Santi Ambrogio e Carlo al Corso). Den ble oppført fra 1612 og har navnet etter Carl Borromeo som ble kanonisert til helgen i 1610.

Plassen utenfor kirken er ofte benyttet av gatekunstnere og gatemusikanter.

Det spesielle for oss nordmenn er  at det tredje kapellet til venstre for inngangen er viet til vår nasjonalhelgen, Olav den Hellige. Selve alteret domineres av et stort maleri som fremstiller helgenkongen med  krone og septer. Bildet er malt etter initiativ fra en norsk biskop i anledning av at pave Leo 13. hadde femtiårsjubileum. Det er malt av den polske maleren Pius Welonski, og avduket i 1893 av baron Wilhelm Wedel-Jarlsberg som da var pavens kammerherre. Bildet er nasjonalromantisk og glorete i stilen.

Forfatteren og romakjenneren Thomas Thiis-Evensen beskriver maleriet slik: "Som en høyreist og rødmusset viking står han i nordisk blest ut mot havet innfattet av norske fjell under en urolig himmel og med en hildrende stavkirke i det fjerne."

Det er delte meninger om maleriet som kunstverk, men jeg har selv opplevd å se nordmenn helt uforberedt bli berørt av dette norske innslaget i Roma. Selv tror jeg at det er noe utover vanlig nasjonalfølelse som gjør seg gjeldene. Kanskje det at noe i vår kulturhistorie blir knyttet opp mot det storslagne vi møter i denne verdensbyen.

Gyldendals reiseguide er etter mitt skjønn den beste norske reiseguiden for Roma. Men det synes meg meget merkelig at den ikke inneholder noe om olavsalteret når den omtaler kirken. Jeg tror at forklaringen ligger i at Gyldendal har "kjøpt" en utenlandsk utgave og kun oversatt den til norsk. Ingen norsk fagskribent ville ha  oversett dette for norske lesere.

I 2007 ble det stiftet en venneforening for olavsalteret i San Carlo al Corso. Den ønsker å føre arbeidet med å holde det norske alteret i hevd, og samtidig stimulere den kulturelle og religiøse virksomheten knyttet til alteret. Det holdes messe her hver 17.mai, 16. oktober (Olavs omvendelsesdag) og første søndag i advent. I tillegg arrangerer foreningen hvert år i oktober Olavsfestdager med et bredt program. Se gjerne hjemmesida: www.olaviroma.no

Forum Romanum

For meg er det å gå på Forum Romanum (det romerske torg) som å trå på hellig grunn. Men både Forum og Palatinerhøyden (som du også har tilgang når du kjøper billett) består for det meste av ruiner. Å vandre blant disse ruinene uten å kjenne noe av historien bak gir lite mening. For å gå på Forum bør du, etter min mening, være over snittet interessert, helst ha forberedt deg og i tillegg ha med en eller annen form for info. I så fall vil du kunne se det storslagne i denne ruinhaugen. Uansett hvilken bakgrunn du har: Det gir en noen følelser å vite at en har trådt på de samme stenene som Cicero, Cæsar, Augustus, Paulus med flere. Men å besøke Forum/Palatin i steikende sommersol, som en del turister gjør, er en prøvelse. Dette bør du unngå.


Når jeg viser mine venner Forum, tar jeg dem heller med på kapitolhøyden. Derfra er det god utsikt og oversikt over  Forum Romanum. Gå gjerne dit etter at det er blitt mørkt. "By night" er Forum i flomlys et flott skue!

Forum Romanum sett fra Palatinerhøyden. Kapitol i bakgrunnen til venstre. 

For den som ønsker litt bakgrunnsinfo så følger her noen

HISTORISKE OVERBLIKK.

Forum Romanum var i bortimot 1000 år sentrum for den romerske verden både politisk, økonomisk og religiøst. I dalsenkningen mellom de to høydene Kapitol og Palatin, var det i romertida et yrende folkeliv - i det som i dag er en ruinpark. Mye av vår europeiske kultur ble formet her, og det er dette som gir denne plassen dens storhet. I middelalderen var hele området overgrodd og glemt. På det tykke jordlaget mellom søylerestene gikk kyr og beitet. Napoleon var den som startet med arkeologiske utgravinger, men det er først på 1900-tallet det ble fart på gravingen.

A. POLITISK

Vi sier gjerne at demokratiet  oppstod i det gamle Hellas, men sannelig har virksomheten på Forum bidratt til å utvikle det demokratiet vi i vesten hegner så stolt om. Etter at romerne "kastet" sin konge ca.500 f.Kr., utviklet republikken seg helt til Cæsar og Augustus fikk avskaffet den. I senatet satt valgte representanter, dog bare fra aristokratiet, og tok de store avgjørelsene. Her gikk diskusjonene heftig før vedtak ble fattet. En slik styreform var unik flere hundre år før vår tidsregning.


Senatet ble ledet av to valgte konsuler. Senere fikk folket sin folketribun - valgt av vanlige romere. Folketribunen kunne legge ned veto mot vedtak senatet fattet. Denne styreformen har satt sine spor i mange av våre moderne, vestlige demokratier. Senatsbygningen som står der i dag fikk keiser Diokletian reist i år 303. Den bygningen Cæsar var i gang med da han ble myrdet og som Augustus fullførte, gikk opp i flammer. På bildet over ser vi senatsbygningen på andre siden av Forum litt til venstre.




B. ØKONOMISK
Som resultat av erobringstoktene oppstod en verdenshandel med alle typer varer. På Forum hadde meglere og spekulanter sine kontorer hvorfra de styrte mye av denne virksomheten. Ville man sikre sine verdier, var det her man måtte følge med. Priser og konjunkturer for hele imperiet ble fastsatt på Forum.




Forum sett fra Kapitolhøyden. Saturntemplet til høyre. Senatsbygningen delvis skjult bak Septimus Severus sin triumfbue

C. RELIGIØST

Romerne var et meget religiøst folk. De hadde en mengde guder for nær sagt alle livets områder og situasjoner. Templene til de høyeste gudene med Jupiter i spissen, stod på Kapitolhøyden. Men i begge ender av Forum finner vi rester av mange templer. På bildet over ser vi tre marmorsøyler etter Vespasians tempel. Keiserne ble selv opphøyd til guder etter sin død. Søylerekka til høyre er rester av fronten på templet til ære for Saturn - guden for jordbruk. Dette templet inneholdt statens skattkammer. Verdier fra erobringstoktene ble plassert her. Et eksempel er jødenes tempelskatt, med den sjuarmede lysestaken, som de røvet fra Jerusalem.


I andre enden av Forum finner vi bl.a. rester av Cæsars tempel og templet som er viet til Castor og Pollux - sjøfarernes skytshelgener- også omtalt som tvillingene. Like ved finner vi vestalinnenes hus med Vestatemplet og den evige ild.

Den brede muren i front er rester av Forums talerstol fra antikken. Den gikk under navnet Rostra.

D. RETTSLIG

Både i basilikaene og på Forums talerstol foregikk rettssaker som utviklet romerretten. Den mest kjente juristen og taleren var Marcus Tullius Cicero. Bl.a. kjempet han for republikken helt til det siste. Advokatene utfoldet seg både med talegaver og skuespillerevne. Ikke rart at vårt ord "aktor" og det engelske "actor" har samme opprinnelse. Det romerske rettssystemet har hatt stor påvirkning på systemene i mange av dagens vestlige land.


E. VIA SACRA
Den hellige vei går tvers gjennom Forum og førte opp til Jupitertemplet på Kapitolhøyden. Dette var ei travel gate i det daglige, men høydepunktene var de store triumftogene hærførere fikk gjennomføre etter store seire. Det var senatet  som måtte godkjenne en triumf for til vanlig var det ikke tillat med store troppestyrker inne i byen. "Hele byen" var på plass og hyllet seierherren og hans soldater.



Triumfen for Vespasian og Titus i år 71 er skildret av et øyenvitne, nemlig jøden Josefus. Han skildreropptoget med en storslåtthet som ikke kan skildres med ord. Ufattelige  kostbarheter, merkelige dyr og  krigsfanger fløt forbi tilskuerne i en uendelig strøm. Til slutt kom hærføreren selv i ei vogn trukket av hvite hester. Han var kronet med en laurbærkrans og kledd i ei purpurkappe. Opptoget endte på Kapitol der hærføreren ofret til Jupiter som takk for seieren.

Store deler av Via Sacra ligger der som den gjorde på Cæsars tid. Og for meg gir det en spesiell følelse å gå på de samme stenene i dag.

Palatinerhøyden med keiserpalassene i bakgrunnen.

F.PALATINERHØYDEN

På denne høyden har man funnet rester etter det man mener er Romas eldste bosetting, og som dateres til bortimot 1000 f.Kr.

Octavian som senere ble keiser Augustus vokste opp her, og som keiser anla han sitt boligkompleks på denne høyden. Senere keisere fortsatte å bygge sin praktbygninger på samme plassen. Den største byggherren på Palatin var keiser Domitian. I tillegg til sitt palass oppførte han en hippodrom til sportskamper. Denne er fortsatt forholdsvis godt bevart og kan beskues av besøkende. Det ligger også et lite museum like ved. Det må også nevnes at opprinnelsen til ordet palass er fra praktbygningene på Palatin.

Napoleon 3. var en ivrig amatørarkeolog. På 1800-tallet kjøpte han Palatin for noen få tusen lire, og startet med utgravinger.

På bildet over ser vi Palatinerhøyden fra baksida. Sletta i forkant er Cirkus Maximus - rester av verdens største idrettsarena.

Verdens første kjøpesenter. Trajans marked og æressøyle.

Høyderyggen mellom to av Romas sju høyder, Kapitol og Quirinale, ble omkring år 100 fjernet av flere tusen slaver. De jobbet i flere år for å gi plass til det som skulle bli Romas største og fineste keisertorg: Trajans forum. Dette er det bare ruiner igjen av. Men i skråningen som oppstod fikk Trajan (98-117) reist et "supermarked" i flere etasjer.  Romerriket var under ham på sitt største i utstrekning, og sto for en enorm handel med alle mulige varer. Omtrent 170 rom er samlet i det vi kan kalle et varehus. Her var det også kontorer bl.a. for utdeling av korn til Romas innbyggere.

Det spesielle med dette bygget er at fasaden svinger inn og ikke ut. Her er store haller med små boder, trappeoppganger, bueganger og et indre gatenett. I motsetning til mye annet var Trajans marked ikke kledd i marmor. Det ytre var dekket av den vanlige romerske mursteinen.


Hele komplekset ble i middelalderen innebygd av boliger og glemt. På 1930-tallet anla Mussolini ei paradegate rett over flere av keisertorgene (Via dei Fori Imperiale). Da ble også boligene revet slik at Trajans marked igjen kom til syne.

I dag er "Mercato Trajano" et museum med inngang fra nordsiden. Museet viser først og fremst størrelsen på anlegget, og er nok for spesielt interesserte. For de fleste holder det med synet utenfra, selvsagt med kjennskap til bakgrunnen. I følge Jan E. Hansen kom ikke det neste kjøpesenteret i Roma før på 1990-tallet.


TRAJANERSØYLEN.
Mange keisere ble etter store slag og erobringer æret av senatet og "det romerske folk" (SPQR) med triumfbuer. Men to keisere, Trajan og Marcus Aurelius, ble æret med to  kjempesøyler. Marcus Aurelius sin søyle står på Piazza Colonna ved handlegata Via del Corso. Men trajanersøylen ble oppført på Trajans Forum og står der nesten like hel etter 1904 år.

 Jeg har latt meg imponere av de gamle egypternes kompetanse på steinarbeid. Men sannelig var ikke romerne langt bak. Kanskje har de hentet kompetanse fra Egypt? eller Hellas? I alle fall er jeg imponert over denne søylen som ble oppført til ære for Trajan  i år 113.


Hør bare her: Selve søylen består av 19 sylinderblokker i marmor, er ca.30 m høy og har en diameter på 4 m. Innvendig har den en vindeltrapp med 203 trappetrinn. Utvendig  er den dekket av et sammenhengende relieff. Denne dekorasjonen er uten sidestykke. Frisen er ca.200m lang og folder seg i en spiral fra bunn til topp. Den viser 155 scener og har ca.2500 figurer. Keiseren selv er avbildet 60 ganger. Hele frisen har man tatt avstøpninger av, og disse kan en studere på nært hold i et kjempemuseum i forstaden Eur. (Blå linje på metroen mot Laurentina).

Søylen er en hyllest til Trajan etter hans erobring av dacerne (tidligere Romania). Scenene viser romerske soldater i kamp, men også ingeniørarbeid som bygging av bruer, befestninger mm. Trajan fremstilles som den store imperiebyggeren. Selv var han født i Sevilla i Spania og var den første ikke-Italienske keiseren. På toppen av søylen ble det plassert en stor bronsestatue av ham. Denne ble imidlertid skiftet ut av pave Sixtus 5. i 1587 med en statue av Peter.

Søylen er også et gravmonument. Da Trajan døde i 117 ble urnen plassert sammen med asken etter kona  i sokkelen. Søylen står på et stort fundament med inngangsdør. Med sokkel og statuen på toppen er søylen nesten 40m høy!

Døra og vindeltrappa er selvsagt stengt i dag. Men den danske forfatteren Arne Falk Rønne skriver at flere nordiske romafarere på 1800-tallet nevner en skopusser på Piazza Colonna som hadde nøkkelen til døra i fundamentet. Han forteller også om en romersk journalist som i 1926 besteg søylen. Han fortalte om smale, smuldrende trappetrinn, oversådd med duemøkk og døde fugler, om stanken og det sparsomme lyset fra gluggene i søylen.



Fontana de Trevi

Nå har jeg endelig lagt ut ei kort oversikt over Romas historie. Den ligger under ei fane på bloggbildet og under Meny på mobilutgaven. Men i dette innlegget vil jeg vise noen glimt fra folkelivet omkring den mest kjente fontenen i Roma. Trevifontenen er som en magnet på turistene og spesielt i flomlyset om kvelden viser den seg i all sin prakt.

 Romas fontener er blitt et begrep. Mange har skrevet bøker om dem, og Nrk har hatt sine billedbrev om dem. Min eldste datter drev endatil gjøn med sin far om at han var en av de ti i landet som blinket seg ut et slikt tv-program.


Romerne førte enorme mengder rent vann inn i byen, noe til private palasser og andre til kjempestore badeanlegg. Den første akvedukten ble bygd på 300-tallet f.Kr., og i keisertida flommet en million m3 vann daglig gjennom i alt 11 akvedukter. Vannet i Trevifontenen kom fra akvedukten Aqua Virgo (jomfruvannet) og var nr.6 i rekken. Navnet fikk den etter at ei jomfru utpekte vannets kilde for romerske soldater to mil fra Roma. Marcus Agrippa, Augustus sin hærfører og svigersønn, fikk den bygd i 19 f.Kr. Inne i byen ble vannet ført i blyrør som ikke tålte trykket dersom vannet ble stoppet. Derfor rant vannet døgnet rundt og endte opp i Tiberen. Etter hvert utnyttet man dette til å lage flotte fontener rundt i byen.


Særlig om kveldene kan stemningen bli magisk.

I romersk sammenheng må vi kunne si at Trevifontenen er av nyere dato. Den ble ferdig i 1762 og pryder en hel sidevegg i Palazzo Poli og er 40 bred og 21 m høy. Rundt i verden er storslåtte fontener gjerne plassert på åpne plasser, men her åpenbarer fontenen seg i et trangt byrom.


Temaet er hentet fra gresk-romersk mytologi med havguden Neptun (gr. Posseidon) i sentrum. Han sitter i et stort skjell som trekkes av to havhester som igjen styres av to tritoner (mannsfigurer med fiskehale). Disse blåser sine fanfarer og får havet til å bruse eller stilne. Og ut av dette fosser vannet i store mengder utover klippene.

Fontenen er gjort kjent gjennom flere filmer. Mest kjent er kanskje "Three coins in a Fontain" og "Dolce Vita". På 1800-tallet oppstod en tradisjon med å kaste mynter i vannet. Det skal visstnok styrke ønsket om å få se Roma igjen. Myntene blir regelmessig samlet opp og gitt til veldedige formål.



PS.
I det ene hjørnet av den trange plassen leder ei trapp opp til kirken SS. Vicenzo e Anastasio. Inne i kirken oppbevares innvollene fra i alt 21 paver fra 1590 til 1903. De bodde i Quirinalpalasset  bak kirken og ligger begravet i Peterskirken. Innvollene derimot oppbevares i ei krukke i denne kirken, riktignok ute av syne for turistene. Dette minner meg om de egyptiske faraoene. I mumifiseringsprosessen ble innvollene fjernet og lagt i egne krukker, slik  man bl.a. fant det i Tut Ank Amons grav.